trille

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: trillé

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

trille (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bevege seg i en sirkelbevegelse
    • Og nattergalen sang så vakkert at keiseren fikk tårer i øynene, tårene trillet nedover kinnet hans, og da sang nattergalen enda skjønnere, det gikk rett til hjertet, og keiseren var så glad og sa at nattergalen skulle få fulltøffelen hans om halsen. Men nattergalen takket og sa at den allerede hadde fått belønning nok. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å trille, trilla trillar trilla har trilla trill, trille, trilla trillande trillast (nynorsk)


å trille triller trilla har trilla trill trillende trilles (bokmål)


å trille triller trillet har trillet trill trillende trilles (bokmål/riksmål)

Spansk[rediger]

Verb[rediger]

trille

  • Første person entall konjunktiv presens av verbet trillar.
  • Tredje person entall konjunktiv presens av verbet trillar.
  • Tredje person entall bekreftende imperativ av verbet trillar.
  • Tredje person entall nektende imperativ av verbet trillar.