tsjekkisk

Norsk

Substantiv

tsjekkisk m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)

1. (språk, utellelig) Et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes i Tsjekkia, der det er offisielt språk.

Forkortelser

• ISO 639-1: cs
• ISO 639-2: cze, ces

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
	tsjekkisken	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
(eit/et) tsjekkisk		Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

slavisk språk

engelsk: Czech en(en) fransk: tchèque fr(fr) russisk: чешский ru(ru)

spansk: checo es(es) m tsjekkisk: čeština cs(cs) f

Referanser

• «tsjekkisk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «tsjekkisk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.