tyne
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
tyne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- plage
- drepe
- bruke til det fulle, utnytte så langt det er mulig
- Nå stiger temperaturene, men det er fortsatt snø til fjells, for de som liker å tyne vinteren.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å tyne, tyna | tynar | tyna | har tyna | tyn, tyne, tyna | tynande | tynast | (nynorsk)
|
| å tyne | tyner | tyna | har tyna | tyn | tynende | tynes | (bokmål)
|
| å tyne | tyner | tynet | har tynet | tyn | tynende | tynes | (bokmål/riksmål) |