ubøyelig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

ubøyelig (bokmål/riksmål)

  1. som ikke er bøyelig
  2. (om person) som holder på sitt; som ikke vil forandre standpunkt om en sak

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ubøyelig ubøyelig ubøyelig ubøyelige ubøyelige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
ubøyelig mer ubøyelig mest ubøyelig (bokmål/riksmål)


Etymologi[rediger]

Av u- + bøyelig.