ubetrådt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

ubetrådt (bokmål/riksmål)

  1. som ingen har gått på, ikke er betrådt
    • Jeg er den ubetrådte sti
      og tonen uten melodi.
       
      – «Jeg er det dikt», Inger Hagerup

Etymologi[rediger]

u- + betrådt

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ubetrådt ubetrådt ubetrådt ubetrådte ubetrådte (bokmål/riksmål)