uforgjengeleg

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

uforgjengeleg (nynorsk)

  1. Som ikke blir borte; ikke forgjengelig.

Andre former[rediger]


Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
uforgjengeleg uforgjengeleg uforgjengeleg uforgjengelege uforgjengelege (nynorsk)


Antonym[rediger]

Etymologi[rediger]

u- + forgjengeleg