Hopp til innhold

uitje

Fra Wiktionary

Nederlandsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

uitje n (flertall uitjes)

  1. det at man samles (om mennesker), at man går ut, utflukt

Uttale

[rediger]
Lyd (nederlandsk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Etymologi

[rediger]

Diminutiv av uit («ut»)

Substantiv 2

[rediger]

uitje

  1. bøyningsform av ui