ule

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ule f (nynorsk)

  1. alternativ skrivemåte av ugle

Verb[rediger]

ule (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. lage ul, lage langtrukne klagende lyder
    • Mens vinden ulte rundt hushjørnene og jeg satt trygt og godt inne i den lune peisvarmen, kjente jeg på beundringen som vokste i meg. 
      Til Sydpolen: Ingen bragd, Marit Figenschou, 2011

Etymologi[rediger]

Trolig lydord

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å ule, ula ular ula har ula ul, ule, ula ulande ulast (nynorsk)
å ule, ula uler ulte har ult ul, ule, ula ulande ulast (nynorsk)
å ule, ula ular ulte har ult ul, ule, ula ulande ulast (nynorsk)


å ule uler ula har ula ul ulende ules (bokmål)


å ule uler ulet har ulet ul ulende ules (riksmål)

Synonymer[rediger]

Referanser[rediger]