utforske

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

utforske (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. undersøke for første gang

Etymologi[rediger]

ut- + forske

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å utforske, utforska utforskar utforska har utforska utforsk, utforske, utforska utforskande utforskast (nynorsk)


å utforske utforsker utforska har utforska utforsk utforskende utforskes (bokmål)


å utforske utforsker utforsket har utforsket utforsk utforskende utforskes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]