velle

Norsk

Verb

velle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. strømme frem

Etymologi

Fra norrønt vella.

Grammatikk

Bøyning (regelrett (bokmål, riksmål) eller uregelrett (nynorsk))
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å velle	veller	vella	har vella	vell	vellende	velles	(bokmål)
å vel{{{2}}}e	vel{{{2}}}er	velte	har velt	vel{{{2}}}	vel{{{2}}}ende	vel{{{2}}}es	(bokmål/riksmål)
å velle	vell	vall	har volle	volli, velle			(nynorsk)
	veller						(nynorsk)