Hopp til innhold

verdrieten

Fra Wiktionary

Nederlandsk

[rediger]

Verb

[rediger]

verdrieten (sterkt verb, klasse 2)

  1. Skape sorg, gjøre så en blir trist, bedrøve.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning av verdrieten (regel: sterkt, -ie- eller -ui- forandres til -oo-/-o- i preteritum og perfektum)
Presens partisipp verdrietend
Perfektum partisipp (hebben) verdroten
Imperativ verdriet
1. person entall (ik) 2. person entall (jij/je, u) 3. person entall (hij, zij/ze, om ting) flertall (wij/we, jullie, zij/ze)
Presens verdriet verdriet verdriet verdrieten
Preteritum verdroot verdroot verdroot verdroten

Se også

[rediger]