åpenbarelse
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
åpenbarelse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- kunnskap henta fra en overnaturlig kilde
- hendelsen da dette skjer, når noe blir åpenbart
Andre forme[rediger]
- åpenbaring (bokmål/riksmål)
- openberring, openbaring (nynorsk)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| åpenbarelse | åpenbarelsen | åpenbarelser | åpenbarelsene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
det å åpenbare
|
|