øy

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Bøyning 1.1.2 Se også 1.1.3 Andre skrivemåter 1.1.4 Etymologi 1.1.5 Oversettelser

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

øy m og f

1. et landområde omkranset av vann

[rediger] Bøyning

Bøyning (regelrett bøyning hankjønn/hunkjønn bokmåk; uregelrett hunkjønn nynorsk)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en øy	øyen	øyer	øyene	(bokmål)
ei øy	øya	øyer	øyene	(bokmål)
ei øy	øya [ øyi ]	øyar [ øyer ]	øyane [ øyene ]	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Se også

• halvøy

[rediger] Andre skrivemåter

• ø (riksmål)

Etymologi

Oversettelser