halvøy

Norsk

Substantiv

halvøy m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. landområde omgitt av vann, nesten som en øy, men som er landfast på én side

Etymologi

halv +‎ øy

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei halvøy	halvøya	halvøyer	halvøyene	(Bokmål/Nynorsk)
	halvøyi			(Nynorsk sideform)
en halvøy	halvøyen	halvøyer	halvøyene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

Landområde omgitt av vann på tre sider

dansk: halvø da(da) engelsk: peninsula en(en) finsk: niemimaa fi(fi) fransk: péninsule fr(fr) islandsk: skagi is(is)

nederlandsk: schiereiland nl(nl) svensk: halvö sv(sv) c tsjekkisk: poloostrov cs(cs) m tysk: Halbinsel de(de) f