anbefaling

Norsk

Substantiv

anbefaling m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Et tilfelle (at man sier eller skriver noe) der man anbefaler noe.

Etymologi

anbefale + -ing

Bøyning

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
en anbefaling	anbefalingen	anbefalinger	anbefalingene	(Bokmål/Riksmål)
ei anbefaling	anbefalinga	anbefalinger	anbefalingene	(Bokmål)
ei anbefaling	anbefalinga	anbefalingar	anbefalingane	(Nynorsk)
	anbefalingi			(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

Tilfelle der man anbefaler noe

engelsk: recommendation en(en) fransk: recommandation fr(fr) f

spansk: recomendación es(es) f tysk: Empfehlung de(de) f