anstendighet

Norsk

Substantiv

anstendighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. det å være anstendig

Andre former

• anstendigheit (nynorsk)

Etymologi

Av anstendig + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) anstendighet	anstendigheta	Telles ikke		(bokmål)
(en) anstendighet	anstendigheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• sømd
• skamkjensle
• skamvit
• folkeskikk
• sømme
• ærekjensle
• takt og tone

Antonymer

• uanstendighet

Oversettelser

sømmelighet

dansk: anstændighed da(da) c engelsk: decency en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: decenza it(it) f

polsk: przyzwoitość pl(pl) f russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: anständighet sv(sv) c tysk: Anständigkeit de(de) f, Anstand de(de)