avfeldighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
avfeldighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- det å være avfeldig
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) avfeldighet | avfeldigheta | Telles ikke | (bokmål) | |
(en) avfeldighet | avfeldigheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
skrøpelighet
|
Referanser[rediger]
- «avfeldig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka. (adjektiv)
- «avfeldighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).