avtale

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Bøyning 1.1.2 Oversettelser 1.2 Verb 1.2.1 Oversettelser

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

avtale

1. det at man er enige om noe

[rediger] Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn (bokmål) & hankjønn/hunkjønn (nynorsk))
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en avtale	avtalen	avtaler	avtalene	(bokmål/riksmål)
ein avtale	avtalen	avtalar	avtalane	(nynorsk)
ei avtal	avtala	avtaler	avtalene	(nynorsk)

Oversettelser

[rediger] Verb

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum
å avtale	avtaler	avtalte	har avtalt	(bokmål/riksmål)
å avtale/avtala	avtaler	avtalte	har avtalt	(nynorsk)

avtale

1. å inngå en avtale, bli enige

Oversettelser