avtale
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
avtale
- det at man er enige om noe
[rediger] Bøyning
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn (bokmål) & hankjønn/hunkjønn (nynorsk)) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en avtale | avtalen | avtaler | avtalene | (bokmål/riksmål) |
| ein avtale | avtalen | avtalar | avtalane | (nynorsk) |
| ei avtal | avtala | avtaler | avtalene | (nynorsk) |
Oversettelser
Oversettelser
[rediger] Verb
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | ||||
| å avtale | avtaler | avtalte | har avtalt | (bokmål/riksmål) | |||
| å avtale/avtala | avtaler | avtalte | har avtalt | (nynorsk) | |||
avtale
- å inngå en avtale, bli enige