avtale

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

avtale

  1. det at man er enige om noe
    Avtalen ble underskrevet i oktober.
    Jeg har en avtale i ettermiddag.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn (bokmål) & hankjønn/hunkjønn (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en avtale avtalen avtaler avtalene (Bokmål)
ein avtale avtalen avtalar avtalane (Nynorsk)
ei avtale avtala avtaler avtalene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


[rediger] Synonymer

Oversettelser

[rediger] Verb

avtale (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. å inngå en avtale, bli enige

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å avtale avtaler avtalte har avtalt avtal (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Oversettelser

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy
På andre språk