begynnelse
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
begynnelse m (Bokmål), c (Riksmål)
- den første delen av noe som fortsetter
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en begynnelse | begynnelsen | begynnelser | begynnelsene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
