bil

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

En bil

bil m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Motorisert framkomstmiddel med fire hjul.

Etymologi

Ordet er en forenkling av automobil som kommer fra gresk auto (av seg selv) og latin movére (forflytte).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bil bilen bilar bilane (Nynorsk)
en bil bilen biler bilene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Avledede ord[rediger]


Oversettelser

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

bil c

  1. bil


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

bil c

  1. bil

Etymologi[rediger]

Kortform av automobil


Volapyk[rediger]

Substantiv[rediger]

bil

  1. (matlaging) øl