blåhane
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
blåhane m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Voksen orrhane.
Etymologi[rediger]
blå + hane. Ordet henspiller på fjærdrakten, som får et blåaktig spill i det sorte når fuglen blir eldre.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein blåhane | blåhanen | blåhanar | blåhanane | (nynorsk) |
| blåhane | blåhanen | blåhaner | blåhanene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
gammel orrhane