brekning

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

brekning m (bokmål), c (riksmål)

  1. det å brekke (seg)
    Medisinen kan forårsake kvalme og brekninger.
  2. det å bli brukket

Etymologi[rediger]

brekke + -ning

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en brekning brekningen brekninger brekningene (bokmål/riksmål)
brekning brekninga brekninger brekningene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]