brekke

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

brekke

  1. stor bratt bakke, bratt del av bakke
    hun skled ned brekka

Andre former[rediger]

brekka

Faste uttrykk[rediger]

  • midt i bratteste brekka

Synonym[rediger]

bakke

Oversettelser

Etymologi[rediger]

Av norrønt brekka, i slekt med ordet brattr, som har gitt opphavt til ordet bratt.

Område[rediger]

Brukes mest i dialekter

Verb[rediger]

brekke

  1. bryte av, få noe til å briste (ufrivillig)
    han brakk greina tvert av
  2. briste
    han spente buen så hardt at den brakk
  3. -seg, kaste opp, det å bøye seg (som refleksivt verb)
    han brakk seg

Bøyning[rediger]

  • Bokmål

Å brekke - brekker - brakk - har brukket

  • Nynorsk

Å brekke - brekker - brekte - har brekt

Faste uttrykkk[rediger]

  • brekk et bein (i betydningen "lykke til", "tvi tvi", av engelsk break a leg)

Oversettelser

Synonym[rediger]

briste, bryte

Etymologi[rediger]

Av det lavtyske verbet breken

Beslekta ord[rediger]

brekning, brakk

Verb[rediger]

brekke

  1. dempe en farge ved å blande den med en annen farge, bearbeide lin og hamp ved valsing
    på tide å brekke fargene
  2. om sjø: bryte
    det brekket og brøt

Bøyning[rediger]

  • Bokmål

Å brekke - brekker - brekket/brekka - har brekt/brekka/brekket

  • Nynorsk

Å brekke - brekker - brekte - har brekt

Oversettelser

Synonym[rediger]

farge, fargelegge, bryte, kaste (opp)

Etymologi[rediger]

Fra det lavtyske verbet bräken.

Beslekta ord[rediger]

brekning

Frisisk[rediger]

brekke

  1. å brekke, bryte

Bøyning[rediger]

brekke - ik brek, do/dû brekst, hy/sy brekt, wy/jimme/hja brekke - ik/hy/sy bruts, do/dû brutsest, wy/jimme/hja brutsen