kaste

Norsk

Substantiv

kaste m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Eit avgrensa og kulturelt isolert samfunnslag; klasse

   De var av samme kaste. / Han høyrer til i krigarkasten.

Etymologi

Fra portugisisk casta («ublandet rase, atskilt, annerledes»), av latin castus.

Synonymer

klasse, rang, status, stilling

Oversettelser

Samfunnsklasse

engelsk: caste en(en)

portugisisk: casta pt(pt)

Verb

kaste (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. sende noko ut i lufta med ei armrørsle, slenge, - opp: spy

   Hun kastet seg inn i kampen. / Hun kastet ham på vannet

2. kvitte seg med noko, skrote

   Han kastar sjeldan noko.

3. (dyr) føde for tidlig, abortere

   kua kastet kalven

Etymologi

Fra norrønt kasta.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å kaste	kastar	kasta	har kasta	kaste / kasta / kast	kastande	(Nynorsk)
å kaste	kaster	kasta	har kasta	kast	kastende	(Bokmål)
å kaste	kaster	kastet	har kastet	kast	kastende	(Bokmål/Riksmål)

Synonymer

hive, pælme, slenge, kyle

Faste uttrykk

• kaste opp - spy
• kaste av seg - gå med vinst/avkastning, overskot/overskudd
• kaste inn håndkleet - gi opp.
• kaste vrak på - kvitte seg med, forkaste.
• kaste bort/vekk - å sløse

Beslektede/avledede ord

kast, forkastelig, oppkast, avkastning

Oversettelser

sende noko ut i lufta

engelsk: throw en(en) fling en(en) finsk: heittää fi(fi) fransk: jeter fr(fr) nederlandsk: gooien nl(nl), werpen nl(nl)

portugisisk: atirar pt(pt)(ve), lancar pt(pt) (starte), jogar pt(pt) (i spill) russisk: бросать ru(ru) spansk: echar es(es) tysk: werfen de(de)

kvitte seg med noko

engelsk: thrash en(en), throw away en(en)

nederlandsk: weggooien nl(nl) tysk: wegwerfen de(de), wegschmeißen de(de)