kaste

Norsk

Substantiv

kaste m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål) , av port. 'atskilt, annerledes', av lat. castus.

1. Eit avgrensa og kulturelt isolert samfunnslag; klasse

   De var av samme kaste. / Han høyrer til i krigarkasten.

Synonymer

klasse, rang, status, stilling

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kaste	kasten	kastar	kastane	(Nynorsk)
en kaste	kasten	kaster	kastene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: caste en(en) portugisisk: casta pt(pt)

Verb

kaste (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. sende noko ut i lufta med ei armrørsle, slenge, - opp: spy

   Hun kastet seg inn i kampen. / Hun kastet ham på vannet

2. kvitte seg med noko, skrote

   Han kastar sjeldan noko.

3. (dyr) føde for tidlig, abortere

   kua kastet kalven

Synonymer

hive, pælme, slenge, kyle

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å kaste	kastar	kasta	har kasta	kaste / kasta / kast	kastande	(Nynorsk)
å kaste	kaster	kasta	har kasta	kast	kastende	(Bokmål)
å kaste	kaster	kastet	har kastet	kast	kastende	(Bokmål/Riksmål)

Faste uttrykk

• kaste opp - spy
• kaste av seg - gå med vinst/avkastning, overskot/overskudd
• kaste inn håndkleet - gi opp.
• kaste vrak på - kvitte seg med, forkaste.
• kaste bort/vekk - å sløse

Beslektede/avledede ord

kast, forkastelig, oppkast, avkastning

Oversettelser

sende noko ut i lufta

engelsk: throw en(en) fling en(en) finsk: heittää fi(fi) fransk: jeter fr(fr) tysk: werfen de(de) portugisisk: atirar pt(pt)(ve), lancar pt(pt) (starte), jogar pt(pt) (i spill)

russisk: бросать ru(ru) spansk: echar es(es) tysk: werfen de(de)

kvitte seg med noko

engelsk: thrash en(en), throw away en(en)

tysk: wegwerfen de(de), wegschmeißen de(de)