kaste
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
kaste m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål) , av port. 'atskilt, annerledes', av lat. castus.
- Eit avgrensa og kulturelt isolert samfunnslag; klasse
- De var av samme kaste. / Han høyrer til i krigarkasten.
[rediger] Synonymer
klasse, rang, status, stilling
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kaste | kasten | kastar | kastane | (Nynorsk) |
| en kaste | kasten | kaster | kastene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Oversettelser
[rediger] Verb
kaste (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- sende noko ut i lufta med ei armrørsle, slenge, - opp: spy
- Hun kastet seg inn i kampen. / Hun kastet ham på vannet
- kvitte seg med noko, skrote
- Han kastar sjeldan noko.
- (dyr) føde for tidlig, abortere
- kua kastet kalven
[rediger] Synonymer
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å kaste | kastar | kasta | har kasta | kaste / kasta / kast | kastande | (Nynorsk) | |
| å kaste | kaster | kasta | har kasta | kast | kastende | (Bokmål) | |
| å kaste | kaster | kastet | har kastet | kast | kastende | (Bokmål/Riksmål) | |
[rediger] Faste uttrykk
- kaste opp - spy
- kaste av seg - gå med vinst/avkastning, overskot/overskudd
- kaste inn håndkleet - gi opp.
- kaste vrak på - kvitte seg med, forkaste.
- kaste bort/vekk - å sløse
[rediger] Beslektede/avledede ord
kast, forkastelig, oppkast, avkastning
[rediger] Oversettelser
sende noko ut i lufta
kvitte seg med noko
|
|