stilling
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
stilling m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Hvordan kroppen er plassert i forhold til omgivelsene.
- jobb, arbeidsplass
- posisjon, rolle, tilstand; hvordan noe stiller seg i forhold til noe annet
- (sport) poengfordeling i kamp mellom to lag
[rediger] Etymologi
Av stille (verb).
[rediger] Grammatikk
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| en stilling | stillingen | stillinger | stillingene | (Bokmål/Riksmål) |
| ei stilling | stillinga | stillinger | stillingene | (Bokmål) |
| ei stilling | stillinga | stillingar | stillingane | (Nynorsk) |
| stillingi | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
