sport

Norsk

Substantiv

sport m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Samlebetegnelse for ulike typer fysisk aktivitet, ofte knyttet til lek eller konkurranser.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein sport	sporten	sportar	sportane	(Nynorsk)
en sport	sporten	sporter	sportene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• idrett

Oversettelser

Fysiske aktiviteter, ofte knyttet til lek eller konkurranser

afrikaans: sport af(af) dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) engelsk: sport en(en) esperanto: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

nederlandsk: sport nl(nl) m spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

Afrikaans

Substantiv

sport (flertall: sporte)

1. sport

Nederlandsk

Substantiv

sport m og f (flertall sporten; diminutiv sportje; diminutiv flertall sportjes)

1. sport

Uttale

• IPA: /spɔrt/