farge

Norsk

Substantiv

farge m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

Wikipedia på bokmål: farge og Wikipedia på nynorsk: farge – leksikonoppføringer

1. en opplevelse som (hos mennesker) stammer fra de tre forskjellige typene tapper som finnes i øyet
2. (kortspill) en av to egenskaper som bestemmer et spillkorts identitet i en tradisjonell europeisk kortstokk - den andre er valør. Fargeme i en standard kortstokk er: spar (♠), hjerter/hjarter(♥), ruter (♦) og kløver (♣).

Wikipedia

Andre former

• farve (Riksmål)

Bøyning

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei farge	farga	farger	fargene	(Bokmål/Nynorsk)
ei farga	farga	fargor	fargone	(Nynorsk sideform)
en farge	fargen	farger	fargene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Spektralt lys

engelsk: color en(en) (US), engelsk: colour en(en) (UK) esperanto: koloro eo(eo) fransk: couleur fr(fr) f

spansk: color es(es) svensk: färg sv(sv) c tysk: Farbe de(de) f

Kategori for spillkort

dansk: kulør da(da) c engelsk: suit en(en) fransk: enseigne fr(fr) f

svensk: färg sv(sv) c, svit sv(sv) c tysk: Farbe de(de) f

Verb

farge (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. gi noe (en annen) farge

   Har du farget håret?

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å farge	fargar	farga	har farga	farge / farga / farg	fargande	(Nynorsk)
å farge	farger	farga	har farga	farg	fargende	(Bokmål)
å farge	farger	farget	har farget	farg	fargende	(Bokmål/Riksmål)

Andre former

• farve (Riksmål)

Oversettelser

forandre farge på noe

engelsk: color en(en) (US), engelsk: colour en(en) (UK), dye en(en)

svensk: färga sv(sv) tysk: färben de(de)