bru
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
bru m og f (Bokmål), f (Nynorsk)
- Konstruksjon over områder i en viss høyde over, som regel mulig å gå, kjøre eller lignende over.
[rediger] Andre former
- bro (Bokmål)
[rediger] Grammatikk
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| ei bru | brua | bruer | bruene | (Bokmål/Nynorsk) |
| brui | (Nynorsk sideform) | |||
| en bru | bruen | bruer | bruene | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
