egentlig
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]egentlig (bokmål/riksmål)
- som burde vere i staden for det vi ser. Ofte om om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda.
Uttale
[rediger](Østnorsk) ['eː.gɛn.tlɪ]
(Nord-Trøndelag) ['eːŋ.kʰlɪ]
Andre former
[rediger]Ordsoge
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| egentlig | egentlig | egentlig | egentlige | egentlige | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| egentlig | mer egentlig | mest egentlig | (bokmål/riksmål) |
Synonym
[rediger]Antonym
[rediger]Omsetjingar
[rediger]
eigentleg — sjå eigentleg
Adverb
[rediger]egentlig (bokmål/riksmål)
- som noko burde oppfattast, sjølv om det ikkje ser ut slik. Ofte om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda enn det som ligg i dagen.
- Han er egentlig snill.
Omsetjingar
[rediger]
eigentleg — sjå eigentleg