egentlig

Norsk

Adjektiv

egentlig (sideform i nynorsk)

1. som burde vere i staden for det vi ser. Ofte om om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda.

   Den egentlige verten kommer senere.

   De færreste kjenner den egentlige melodien.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
egentlig	egentlig	egentlig	egentlige	egentlige	(Bokmål/Riksmål/Nynorsk sideform)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
egentlig	mer egentlig	mest egentlig	(Bokmål/Riksmål)

Andre former

• eigentleg (Nynorsk)
• eigenleg (Nynorsk)

Omsetjingar

eigentleg

engelsk: actually en(en) svensk: egentligen sv(sv)

tysk: eigentlich de(de)

Synonym

• opphaveleg, i røynda
• opprinnelig, virkelig

Antonym

tilsynelatende, proforma

Ordsoge

Av egen/eigen.

Adverb

egentlig

1. som noko burde oppfattast, sjølv om det ikkje ser ut slik. Ofte om om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda enn det som ligg i dagen.

   Han er egentlig snill.