egentlig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
egentlig (bokmål/riksmål)
- som burde vere i staden for det vi ser. Ofte om om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda.
Uttale[rediger]
(Østnorsk) ['eː.gɛn.tlɪ]
(Nord-Trøndelag) ['eːŋ.kʰlɪ]
Andre former[rediger]
Ordsoge[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| egentlig | egentlig | egentlig | egentlige | egentlige | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| egentlig | mer egentlig | mest egentlig | (bokmål/riksmål) |
Synonym[rediger]
Antonym[rediger]
Omsetjingar[rediger]
eigentleg — sjå eigentleg
Adverb[rediger]
egentlig (bokmål/riksmål)
- som noko burde oppfattast, sjølv om det ikkje ser ut slik. Ofte om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda enn det som ligg i dagen.
- Han er egentlig snill.
Omsetjingar[rediger]
eigentleg — sjå eigentleg