egen
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Adjektiv
egen (Bokmål/Riksmål)
- som angår en selv, personlig
- Har du fått deg din egen bil?
- sær eller særegen
- Har du sett på maken til egen unge!
- spesiell
- Han hadde en egen evne til å havne i trøbbel.
- Du har jaggu en egen sans for humor!
[rediger] Etymologi
[rediger] Andre former
- eigen (Bokmål/Nynorsk)
[rediger] Synonymer
(som angår en selv) personlig
(særegen) stri, sær
(spesiell) uforlignelig
[rediger] Avledede termer
[rediger] Grammatikk
| Samsvarsbøying (uregelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| egen | egen | eget | egne | egne | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | |||||
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| egen | egen | egent | egne | egne | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk sideform) |
| egen | egen | ege/ egi | egne | egne | (Nynorsk) |
| egi | (Nynorsk sideform) | ||||
