sær

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

sær (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Som kjennetegnes ved å være egen, rar eller unormal.

Andre former[rediger]

  • ser (Nynorsk)

Etymologi[rediger]

Av norrønt sér.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
sær sær sært sære sære (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Synonym[rediger]

Beslekta ord[rediger]