elskling
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
elskling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- elsket person
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
- fra svensk älskling
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein elskling | elsklingen | elsklingar | elsklingane | (nynorsk) |
en elskling | elsklingen | elsklinger | elsklingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
elsket person
|
|
Referanser[rediger]
- «elskling» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «elskling» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).