først

Norsk

Adverb

først (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. nærmest opphavet eller utgangspunktet for ei lengre rekke
   1. om tid: tidligst, før alle andre

      Bestemor kom først. Siden kom de andre gjestene.

   2. om tid: ikke før, om en viss tid, i slutten av en periode

      Bestefar kommer først i morgen.

   3. om rom: fremst, foran alle andre

      Tante sto først. Bak henne sto resten av familien.

2. om hendinger: faktisk, endelig, på det tidspunktet det skjedde

   Da onkel først kom, gjorde han stor lykke.

Andre former

fyrst (Nynorsk)

Oversettelser

Oversettelser

dansk: først da(da)

svensk: först sv(sv)

Synonym

tidligst, fremst, forrest

Antonym

sist

Etymologi

Av norrønt fyrst, superlativ av før.

Beslekta ord

før, førre, forrige

Konjunksjon

først (Nynorsk)

1. i det øyeblikket, når, på det tidspunktet

   Først du kjem, kan du vel bli.

   Han får gjera det, først du har lovt det.

   Først eg tenkte på deg, så var du her.