sist

Norsk

Adjektiv

sist (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. senest, det som er til slutt i en rekkefølge
   • Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første. 
     – Matt 19,30, Bibelen
2. forrige, foreløbig senest
   • Etter det hadde de tilbrakt mange kvelder ved kjøkkenbordet sist vinter, og Anna hadde helt glemt håndarbeidet sitt, til morens store misnøye. 
     – Stormens søster, Lucinda Riley
3. endelig

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
sist	sist	sist	siste	siste	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Faste uttrykk

• siste dager
• siste olje
• siste skrik

Antonymer

• først / fyrst
• neste

Oversettelser

senest, det som er til slutt

dansk: sidst da(da) engelsk: last en(en) esperanto: lasta eo(eo) fransk: dernier fr(fr) interlingua: ultime ia(ia)

nederlandsk: laatst nl(nl) spansk: último es(es) portugisisk: último pt(pt) svensk: sist sv(sv) tysk: letzte de(de)

Adverb

sist (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. senest eller bakerst; det som skjer til slutt
2. nylig, ved seneste anledning

   Takk for sist.

Faste uttrykk

• til sist
• sist inn, først ut / sist inn, fyrst ut

Oversettelser

senest, bakerst

dansk: sidst da(da) engelsk: last en(en), lastly en(en), finally en(en)

svensk: sist sv(sv)

nylig

dansk: sidst da(da) engelsk: last en(en)

svensk: sist sv(sv)

Svensk

Adjektiv

sist

1. sist

Adverb

sist

1. sist