faste

Wikipedia: faste – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Verb

faste (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. å avstå fra mat eller spise veldig lite i en tid; vanlig innen ulike religioner som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å faste	fastar	fasta	har fasta	faste / fasta / fast	fastande	(Nynorsk)
å faste	faster	fasta	har fasta	fast	fastende	(Bokmål)
å faste	faster	fastet	har fastet	fast	fastende	(Bokmål/Riksmål)

Oversettelser

Å avstå fra mat eller spise veldig lite i en periode, vanlig i flere religioner

engelsk: fast en(en) portugisisk: jejuar pt(pt)

spansk: ayunar es(es) svensk: fasta sv(sv)

Substantiv

faste

1. Periode da man faster; periode hvor man avstår fra mat

Grammatikkk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei faste	fasta	faster	fastene	(Bokmål/Nynorsk)
ei fasta	fasta	fastor	fastone	(Nynorsk sideform)
en faste	fasten	faster	fastene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Periode da man faster

engelsk: fast sv(sv)

svensk: fasta sv(sv) c