felle
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
felle m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- konstruksjon laget for å fange dyr
- (overført) opplegg for å fange noen
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei felle | fella | feller | fellene | (Bokmål/Nynorsk) |
| ei fella | fella | fellor | fellone | (Nynorsk sideform) |
| en felle | fellen | feller | fellene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Hyponymer
[rediger] Oversettelser
Konstruksjon laget for å fange dyr
[rediger] Verb
felle (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- få til å falle
- På høsten felte de noen gamle trær.
- (krig, jakt) drepe, bli drept
- De felte tre hjorter under jakten.
- Han falt under andre verdenskrig.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å felle | feller | felte | har felt | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | |||
