finsk
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Adjektiv
finsk
- noe eller noen som kommer fra Finland
- språk i den finsk-ugriske språkgruppen; tales i Finland
- om sport: tippe det motsatte utfallet enn det en selv tror på; tippe en annen vinner enn seg selv for å redusere forventningspresset på en selv.
Grammatikk [rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| finsk | finsk | finsk | finske | finske | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) |
Oversettelser [rediger]
som kommer fra eller hører til Finland
Substantiv [rediger]
(utellelig) finsk (m)
- et språk som snakkes i Finland
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| finsk | finsken | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | |
Forkortelser [rediger]
Oversettelser [rediger]
språket i Finland
Referanser [rediger]
- Kunnskapsforlaget, Riksmålsordboken, 1977, s. 169.