finsk

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

finsk (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. noe eller noen som kommer fra Finland
  2. (sport) tippe det motsatte utfallet enn det en selv tror på; tippe en annen vinner enn seg selv for å redusere forventningspresset på en selv.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
finsk finsk finsk finske finske (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)


Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

finsk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (språk, utellelig) Et språk som snakkes i Finland og i enkelte distrikt i Russland, Sverige og Norge. Nært beslektet med meänkieli, tornedalsfinsk og kvensk.

Forkortelser[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) finsk finsken Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]