flamlender

Norsk

Substantiv

flamlender m (bokmål), c (riksmål)

1. (demonym) Person fra Flandern, Belgia.

Etymologi

flam + -lender

Andre former

• flamlendar (nynorsk)

Synonymer

(arkaisk, person fra Flandern) fleming

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
flamlender	flamlenderen	flamlendere	flamlenderne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

person

dansk: flamlænder da(da) c engelsk: Fleming en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Flamand fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: flamländare sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «flamlender» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «flamlender» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.