forhindring

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forhindring m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. hindring

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
en forhindring forhindringen forhindringer forhindringene (Bokmål/Riksmål)
ei forhindring forhindringa forhindringer forhindringene (Bokmål)
ei forhindring forhindringa forhindringar forhindringane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Etymologi[rediger]

Av forhindre + -ing

.