forhugning
Wikipedia på bokmål/riksmål: forhugning – leksikonoppføring |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
forhugning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (militært) forsvarsmessig, taktisk sperring av trær og grener som er plassert i en rekke med de spisse toppene rettet ut mot der en forventer at et angrep skal komme
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei forhugning | forhugninga | forhugninger | forhugningene | (bokmål/nynorsk) |
en forhugning | forhugningen | forhugninger | forhugningene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
taktisk, forsvarsmessig posisjon
-
Forhugning improvisert av japanske tropper under Andre verdenskrig
-
Stor forhugning laget av hele trær.
Tidligst kjent brukt i norsk[rediger]
- [1781] -