forlegge
Utseende
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]forlegge (bokmål/riksmål/nynorsk)
- rote bort, legge noe et sted for å så glemme hvor
- Hjelp! Jeg har forlagt nøklene mine!
- forflytte og/eller stasjonere militære enheter
- utgi aviser, bøker og lignende
- Aschehoug har forlagt flere av bøkene til Jules Verne.
Uttale
[rediger]Andre former
[rediger]- forleggje (nynorsk)
Beslektede termer
[rediger]Etymologi
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (sterk) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å forlegge | forlegger | forla | har forlagt | forlegg | forleggende | (bokmål/riksmål) | |
å forlegge | forlegg | forla | har forlagt | forlegg, forlegge | forleggande | (nynorsk) |
Oversettelser
[rediger]forflytte og/eller stasjonere militære enheter