legge
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Verb
legge (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Å setta noko i ein horisontal tilstand
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (sterk) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å legge | legger | la | har lagt | (Bokmål) | |||
| å legge | legg | la | har lagt | (Nynorsk sideform) | |||
| lagde | |||||||
[rediger] Andre former
[rediger] Ordsoge
Frå norrønt leggja, kausativ til liggje.
[rediger] Andre språk
[rediger] Italiensk
[rediger] Substantiv
legge f (flertall leggi)
