legge

Se også: ligge

Norsk

Verb

legge (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Å setta noko i ein horisontal tilstand.

legge seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Å gå til sengs for å sove.
2. Å sette seg selv i en horisontal tilstand.

   Vennligst legg deg på benken der.

3. (om vind) Å avta, løye, bli mindre sterk.

   Det meldes at vinden skal legge seg mot kvelden.

4. (om vann) Å fryse til.
5. Å skaffe seg
6. Jeg jobbet hele sommeren for å legge meg opp noen penger.

Grammatikk

Bøyning (sterk)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å legge	legger	la	har lagt			(Bokmål)
å legge	legg	la	har lagt			(Nynorsk sideform)
		lagde

Andre former

• leggja (Nynorsk)
• leggje (Nynorsk)

Etymologi

Frå norrønt leggja, kausativ til liggje.

Oversettelser

innta horisontal stilling

dansk: legge da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) tysk: legen de(de)

gå til sengs

dansk: legge da(da) engelsk: go to bed en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) tysk: legen de(de)

Italiensk

Substantiv

legge f (flertall leggi)

1. lov

Etymologi

Fra latin lex, legis