legge

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: ligge

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

legge (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Å setta noko i ein horisontal tilstand.

legge seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Å gå til sengs for å sove.
  2. Å sette seg selv i en horisontal tilstand.
    Vennligst legg deg på benken der.
  3. (om vind) Å avta, løye, bli mindre sterk.
    Det meldes at vinden skal legge seg mot kvelden.
  4. (om vann) Å fryse til.
  5. Å skaffe seg
    Jeg jobbet hele sommeren for å legge meg opp noen penger.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sterk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å legge legger la har lagt  legg leggende (Bokmål/Riksmål)
å legge legg la har lagt  legg leggande (Nynorsk)

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Frå norrønt leggja, kausativ til liggje.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Italiensk[rediger]

Substantiv[rediger]

legge f (flertall leggi)

  1. lov

Etymologi[rediger]

Fra latin lex, legis