Hopp til innhold

legge

Fra Wiktionary
Se også: ligge

Norsk

[rediger]

Verb

[rediger]

legge eller legge seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å sette noe i en horisontal tilstand, eller plassere i noe.
    Kan du legge jakka i bilen?
  2. (refleksivt) Å sette seg selv i en horisontal tilstand.
    Vennligst legg deg på benken der.
  3. (refleksivt) Å gå til sengs for å sove.
  4. (refleksivt, om vind) Å avta, løye, bli mindre sterk.
    Det meldes at vinden skal legge seg mot kvelden.
  5. (refleksivt, om vann) Å fryse til.
    • Grå røyk sto av Mjøsa, den store innsjøen la seg, stivnet til en bre over djupene. 
      – Fri jord, Nils Johan Rud
  6. (refleksivt) Å skaffe seg
    Jeg jobbet hele sommeren for å legge meg opp noen penger.

Andre former

[rediger]

Etymologi

[rediger]

Frå norrønt leggja, kausativ av liggje.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (sterk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å legge legger la har lagt legg leggende legges (bokmål/riksmål)
å legge legg la har lagt legg, legge leggande leggast (nynorsk)

Synonymer

[rediger]

Faste uttrykk

[rediger]

Avledede termer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]

Italiensk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

legge f (flertall leggi)

  1. lov

Etymologi

[rediger]

Fra latin lex, legis