forlovelse
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
forlovelse m (Bokmål), c (Riksmål)
- Det å forlove seg.
- De inngikk forlovelse i forrige uke.
Etymologi [rediger]
Andre former [rediger]
- forloving (Nynorsk)
Synonymer [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en forlovelse | forlovelsen | forlovelser | forlovelsene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
