forlovelse
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk (bokmål)
[rediger] Substantiv
forlovelse m
- Det å forlove seg.
- De inngikk forlovelse i forrige uke.
[rediger] Andre skrivemåter
- forloving (nynorsk)
[rediger] Synonymer
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en forlovelse | forlovelsen | forlovelser | forlovelsene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
