fremtanke

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fremtanke m (bokmål), c (riksmål)

  1. planlegging for fremtiden gjennom tanken
    • De høieste menneskelige kræfter, fremtanke, forsorg, godhed, — kan vi ikke anse som underlegne i magt under blinde atom-kræfter. 
      Bjørnstjerne Bjørnsons og Christen Collins brevveksling: 1889-1909
    Sivilisasjon er avhengig av folk som har fremtanke.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

IPA: ˈfɾêm-

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
fremtanke fremtanken fremtanker fremtankene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]