fusjon

Se også: fusion

Norsk

Wikipedia på bokmål: fusjon og Wikipedia på nynorsk: fusjon – leksikonoppføringer

Substantiv

fusjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. det å fusjonere
2. (økonomi) sammenslåing av to eller flere organisasjoner eller selskaper
3. (fysikk) sammensmelting av atomkjerner ved kjernereaksjoner, ved høye temperaturer

Se også

• fisjon
• fusion

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fusjon	fusjonen	fusjonar	fusjonane	(nynorsk)
en fusjon	fusjonen	fusjoner	fusjonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

slå sammen flere elementer til ett

dansk: fusion da(da) engelsk: fusion en(en) finsk: fuusio fi(fi) fransk: fusion fr(fr) f japansk: 融合 ja(ja) (ゆうごう, yūgō)

koreansk: 융합 ko(ko) (Yunghap) spansk: fusión es(es) f svensk: fusion sv(sv) c tysk: Verschmelzen de(de) n

økonomi

dansk: fusion da(da) engelsk: merger en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: fusion fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: fusion sv(sv) c, sammanslagning sv(sv) c, sammangående sv(sv) c tysk: Fusion de(de) f, Firmenzusammenschluss de(de) m

kjernefysisk reaksjon

dansk: fusion da(da) engelsk: fusion en(en) finsk: fuusio fi(fi) fransk: fusion fr(fr) f

japansk: 核融合 ja(ja) (かくゆうごう, kakuyūgō) koreansk: 핵융합 ko(ko) (Haekyunghap) spansk: fusión es(es) f svensk: fusion sv(sv) c