fylgje

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fylgje f (Nynorsk)

  1. Det som kjem på grunn av noe.
  2. (matematikk) Ei ordna liste av objekt i ei mengde.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ei fylgje fylgja fylgjer fylgjene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Avleda ord[rediger]

Innan matematikk

Sjå òg[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

fylgje n (Nynorsk)

  1. Som kjem etter noko.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv inkjekjøn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
eit fylgje fylgjet fylgje fylgja (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 3[rediger]

fylgje m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei fylgje fylgja fylgjer fylgjene (Bokmål/Nynorsk)
en fylgje fylgjen fylgjer fylgjene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer[rediger]

Verb[rediger]

fylgje (Nynorsk)

  1. kome etter noko eller nokon
  2. fara i lag
  3. hende av di noko anna har hendt
  4. retta seg etter
  5. retta merksemda si mot

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å fylgje fylgjer fylgde har fylgt  fylg fylgjande (Nynorsk)
()

Oversettelser[rediger]