fyrstikk
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
fyrstikk m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- trestikke med tupp av brennbar kjemikalie som brukes til å lage ild
[rediger] Andre former
[rediger] Grammatikk
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| ei fyrstikk | fyrstikka | fyrstikker | fyrstikkene | (Bokmål/Nynorsk) |
| fyrstikki | (Nynorsk sideform) | |||
| en fyrstikk | fyrstikken | fyrstikker | fyrstikkene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
