geografi
Fra Wiktionary
- Se også: Geografie
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
geografi
- studien av den fysiske strukturen og innbyggerne på jorden
- Tante studerer geografi.
- lærebok eller atlas over samme emne
- Hun har skaffet seg en geografi.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein geografi | geografien | geografiar | geografiane | (Nynorsk) |
| en geografi | geografien | geografier | geografiene | (Bokmål/Riksmål) |
| geografi | geografien | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Etymologi
Fra gresk: geographia, av geos; jord + graphia skrevet.
[rediger] Synonym
landkunne (nynorsk)
Oversettelser
Oversettelser
[rediger] Svensk
[rediger] Substantiv
geografi
