guttetur
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
guttetur m (bokmål), c (riksmål)
- utflukt eller tur, gjerne gjennomført i en vennegjeng, der deltagelse er forbeholdt menn
Etymologi[rediger]
Sammensatt av gutt + -e + tur.
Uttale[rediger]
Antonym[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en guttetur | gutteturen | gutteturer | gutteturene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
tur eller kortere reise foretatt av menn
|
|
Referanser[rediger]
- «tur» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «guttetur» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).