habilitet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
habilitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det å være habil, pålitelighet
- evne til å behandle en sak uhildet
Beslektede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) habilitet | habiliteten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser[rediger]
evne til å behandle en sak uhildet
Referanser[rediger]
- «habilitet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «habilitet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).